Other requirements for a trademark
Det finnes flere krav enn særpreg og forvekslingsfare som kan være til hindre for å få registrert et varemerke. Her får du mer informasjon om noen av disse noe mindre vanlige registreringshindringene som iblant kan medføre avslag på en varemerkesøknad.
Særpreg og forvekslingsfare
Når man søker om å få et varemerke registrert, er det ofte to krav som kan være utslagsgivende for om man kan få merket registrert eller ikke. For det første må varemerket ha særpreg, som vil si at det det skal fungere som en identitetsmarkør som skiller dine produkter fra andres. For det andre kan ikke det søkte varemerket være så likt et eldre merke at forbrukere vil forveksle merkene.
Ulike registreringshindringer for varemerker
Det er imidlertid også andre registreringshindringer som kan gjøre seg gjeldende når man søker om å få registrert et varemerke. For eksempel kan man ikke få registrert et varemerke som er villedende, som strider mot offentlig orden eller moral, eller som er egnet til å utpeke en bestemt person.
Nektelsesgrunnene under gjelder for registrering av varemerker, ikke for bruk av merker. Selv om et merke ikke kan registreres, betyr ikke det nødvendigvis at du ikke kan bruke merket. Det er imidlertid mange fordeler med å ha et registrert varemerke, fordi dette gir deg en dokumentert enerett til å bruke merket i næringsvirksomhet.
Villedende varemerker
Patentstyret kan ikke registrere merker som er villedende. Det at et merke er villedende betyr at det setter forbrukeren på villspor om vesentlige forhold ved varene og tjenestene. Dette kan for eksempel være merker som feilinformerer om hva produktet faktisk er, formålet med produktet, hvor i verden produktet kommer fra, eller lignende.
Selv om et varemerke er så likt noen andres varemerke at det gir uttrykk for å være en kommersiell forbindelse mellom varemerkene, er ikke dette merke villedende. I et slik tilfelle er det snakk om forvekslingsfare.
Med villedelse mener vi merker som villeder med hensyn til produktene de er søkt registrert for.
Når Patentstyret vurderer om et merke er egnet til å villede, vurderer vi om opplysningene i merket stemmer med varefortegnelsen. Det må altså være en motstrid mellom selve merket, og varene/tjenestene merket skal brukes på.
Det er ingen grunn til å anta at noen søker et varemerke som faktisk har til hensikt å villede kunder. Vi anfører derfor ikke villedelse dersom en ikke-villedende bruk av merket er mulig.
PLANTastic*
Søkt for «kjøttboller av storfe» i klasse 29
Merketeksten PLANTastic gir inntrykk av at varene er plantebaserte, men merket er søkt for produkter laget av kjøtt.
Dette er varer som kan oppfattes å inngå i samme kategori, varene kan være omtrent identiske av utseende, og de kan være plassert i samme område i matbutikken. Det er derfor fort gjort at kundene blir villedet til å kjøpe vanlige kjøttboller, når de ønsker vegetariske «kjøttboller».
Konklusjon: Merket er villedende.
—
Lashes4ever*
Søkt for «leppestift» i klasse 3
Ordet LASHES gir inntrykk av at varene gjelder øyevipper, men merket er søkt for leppestift. Kosmetikkprodukter for øyevipper og leppestift kan komme i lignende innpakning og selges på samme utsalgssteder. Det er derfor en sjanse for at forbrukeren tar feil, og dermed blir villedet av merket.
Konklusjon: Merket er villedende.
—
ONLYGOLD*
Søkt for «smykker» i klasse 14.
Merketeksten ONLYGOLD for «smykker» gir inntrykk av at smykkene er av gull.
Siden vareangivelsen «smykker» omfatter smykker laget av gull, er en ikke-villedende bruk av merket mulig. Som nevnt over, anfører ikke Patentstyret villedelse i slike tilfeller.
Konklusjon: Merket er ikke villedende.
*fiktivt eksempel
Varemerker som strider mot «moral» eller «offentlig orden»
Patenstyret kan ikke registrere merker som er i strid med «moral» eller «offentlig orden».
Merker som strider mot «moral» er merker som kan virke støtende, krenkede eller sårende overfor mennesker med normale oppfatninger/holdninger.
Merker som strider mot «offentlig orden» er merker som bryter med alminnelige prinsipper og standarder av grunnleggende betydning for staten og samfunnet.
Patentstyret kan ikke legge vekt på søkers eventuelle gode intensjon. Vi må basere vurderingen vår på hvordan det aktuelle varemerket generelt vil oppfattes når det brukes for de varene og tjenestene det er søkt for, uavhengig av hvordan søkeren faktisk har tenkt til å bruke merket.
Søkt for blant annet «klær» i klasse 25 og «underholdningstjenester i klasse 41.
Saksnummer: 201703254
Merket JÆVLA HOMO var søkt av NRK, og var navnet på en dokumentarserie som skulle undersøke hvorfor det fortsatt er vanskelig å være homofil i Norge.
Som nevnt er søkers gode intensjoner ikke et relevant hensyn ved vurderingen av om et merke er i strid med «moral» og «offentlig orden». Det at NRK hadde gode hensikter ved varemerkesøknaden og bruken av uttrykket JÆVLA HOMO, kunne Patentstyret ikke legge vekt på.
Teksten JÆVLA HOMO er et stygt skjellsord om homofile. Det vil dermed være støtende for veldig mange. I Norge er det også et helt grunnleggende og lovfestet prinsipp å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunnlag av seksuell orientering.
Konklusjon: I strid med «moral» og «offentlig orden».
—
CANNABIS
Søkt for blant annet «sjokolade» i klasse 30.
Saksnummer: T‑683/18
Cannabis er et ulovlig rusmiddel, grunnet frykten for helseskader og avhengighet. Merket er derfor i strid med grunnleggende prinsipper og standarder i det det norske samfunnet.
Konklusjon: I strid med «offentlig orden».
Varemerker som inneholder andres navn eller bilde
Patentstyret kan ikke registrere varemerker som er egnet til å oppfattes som en annens navn, kunstnernavn eller portrett, med mindre det åpenbart siktes til en for lengst avdød person.
HAALAND
Søkt for blant annet «klær» og «fotballsko» i klasse 25.
Saksnummer: 202211804
Erling Braut Haaland er regnet som en av verdens beste fotballspillere. Når navnet HAALAND brukes på varer som «klær» og «fotballsko», vil dette bare oppfattes for å utpeke fotballspilleren Erling Braut Haaland.
Når dette merket søkes av noen andre enn Erling Braut Haaland selv, må merket nektes på grunnlag av at det består av noe som oppfattes som en annens navn.
Konklusjon: Ikke registrerbart. Merket består av noe som er egnet til å oppfattes som en annens navn.
—
Søkt for blant annet «skrivesaker» i klasse 16 og «kofferter» i klasse 18.
Saksnummer: 200502418
Merket består av signaturen til Henrik Ibsen. Søkeren i denne saken var Norsk Folkemuseum. Merket er i utgangspunktet egnet til å oppfattes som en annens navn.
Men ettersom Ibsen døde i 1906, er han en «for lengst avdød person», og nektelsesgrunnen som gjelder merker som utpeker bestemte personer kommer ikke til anvendelse.
Konklusjon: Merket viser til en «for lengst avdød person».
Plantesortsnavn i varemerker
Patentstyret kan ikke registrere et varemerke som består av et plantesortsnavn. Dette gjelder hvis varemerket søkes beskyttet for varer som er av samme eller nært beslektet art som plantesorten, typisk friske frukter og grønnsaker, såkorn, frø og liknende.
Flag or national coat of arms in trademarks
In order to register a trademark that contains a flag (Norwegian or foreign national flag), you must have consent from the right authority in the country in question.
You can use flags to decorate or as information on goods. However, there are laws and regulations that can limit its use, such as the Marketing Act's ban on misleading marketing. For example, it will easily be perceived as misleading if you sell "Swedish herring" with a Norwegian flag on it.
In order to register a trademark that contains a flag (Norwegian or foreign national flag), you must have consent from the right authority in the country in question. The same applies to other official symbols such as the national coat of arms and the municipal coat of arms. It is the Ministry of Foreign Affairs that gives consent to the use of the Norwegian flag in trademarks. They are generally quite contrary to giving such consent.
Many manufacturers use the Norwegian flag as decoration on products, including the Italian clothing brand Napapijri. However, they would not have received consent from the Ministry of Foreign Affairs to register such a trademark containing the Norwegian flag.
When it comes to the Norwegian national coat of arms, there are much stricter rules for use. Using the national coat of arms signals that you are a public authority. The use of the national coat of arms is stipulated in a royal decree of 20 May 1927, which, among other things, stipulates: "The National Coat of Arms must only be used by the State authorities in the exercise of their public activities." It is illegal to use the national coat of arms on souvenirs and other effects. The customs service from time to time seizes goods that enter Norway with the national coat of arms on them.
Red Cross
NIPO cannot register trademarks containing the emblem of the Red Cross. This has a particularly strong protection, because it should be able to function as protection in connection with helping the sick and wounded in war. This has its origins in the Geneva Conventions. The protection applies to all goods and services.
International/intergovernmental organizations' names, emblems, etc
Examples:
Andre nektelsesgrunner
Det finnes også en rekke andre nektelsesgrunner. Disse finner du hovedsakelig i varemerkeloven §§ 14, 15 og 16. Nektelsesgrunnene omfatter blant annet:
-
Merker som merket inneholder noe som er egnet til å oppfattes som den særpregede tittelen på en annens beskyttede åndsverk, eller krenker en annens til et åndsverk eller fotografisk bilde eller et design.
-
Merker som søkes registrert i «ond tro». Dette er en vid bestemmelse som ivaretar ulike hensyn. Bestemmelsen hindrer blant annet at man, med hensikter som er i strid med god forretningsskikk, kan registrere noen andres uregistrerte varemerke. Den ivaretar også offentlige interesser. For eksempel vil det være i strid med «ond tro» å innlevere gjentatte nye søknader med hensikt om å omgå brukspliktsregelene.
-
Merker som er utelukket fra registrering i medhold av forskrift etter matloven om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser eller tradisjonelle betegnelser for vin.
-
Merker som krenker en annens rett her i riket til en betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter matloven.