
Hvilke rettigheter er viktig for deg som jobber med musikk?
Publisert 10. oktober 2025
Opphavsrett - eller copyright - beskytter kunstneriske verk som musikk, film og litteratur. Vernet kan ikke søkes om, men oppstår automatisk når du skaper et verk.
Opphavsrett gjør det mulig å leve av din kreativitet og bidra til et mangfoldig kulturliv. Uten opphavsrett ville du mistet kontrollen over hvordan det du skaper brukes og deles, og muligheten til å tjene penger på ditt arbeid.
Programvare er datamaskinprogrammer, apper, webapplikasjoner og lignende digitale løsninger som gir instruksjoner til en datamaskin.
Opphavsretten beskytter selve programmets kildekode og maskinkode, så lenge det er et resultat av en original og individuell skapende innsats. Det betyr at du har enerett til å bestemme hvordan koden skal brukes, kopieres eller distribueres.
Kopiering: Å bruke eller videreutvikle kildekoden uten tillatelse fra rettighetshaveren.
Distribusjon: Å selge eller dele programvaren med andre.
Endring: Å gjøre endringer i koden og publisere resultatet.
Opphavsretten varer i rettighetshaverens levetid og 70 år etter hans/hennes død, akkurat som for andre åndsverk.
Funksjonalitet: Opphavsretten beskytter koden, ikke selve funksjonaliteten, ideene, algoritmene eller programmeringsspråkene.
Patent: Programvare kan også patenteres hvis den løser et teknisk problem på en ny måte, men da må det dokumenteres en teknisk effekt.
Arbeidsforhold: Kode skrevet av arbeidstakere under arbeidsforholdet tilhører som regel arbeidsgiveren, med mindre det er avtalt noe annet.
| Hvem? | Hva? |
|---|---|
| Patentstyret | Generell veiledning om opphavsrett til programvare. |
Audiovisuelt innhold omfatter TV-programmer, reklamefilmer, nettvideoer, musikkvideoer og andre verk som kombinerer lyd og bilde.
Opphavsretten gir enerett til å bestemme hvordan audiovisuelle verk skal brukes, kopieres, spres eller endres. Dette gjelder for selve programmet, filmen eller videoen, samt de enkelte delene som kan ha egen opphavsrett (manus, musikk, grafikk, osv.).
Vise offentlig: Å spille av et TV-program, reklame eller video på et arrangement, i butikk eller på nett.
Kopiering: Å lage kopier av videoen til bruk i undervisning, på sosiale medier eller i andre sammenhenger.
Publisering: Å publisere videoen på nett, på strømmetjenester eller i sosiale medier.
Endring: Å gjøre endringer i videoen eller bruke deler av den i nye verk.
Opphavsretten varer i opphavspersonens levetid og 70 år etter hans/hennes død. For audiovisuelle verk med flere opphavspersoner kan regelverket være litt mer komplisert, og vernetiden kan variere for de ulike delene.
Samarbeid: Mange kan ha rettigheter til samme audiovisuelle verk, for eksempel forfatter, regissør, komponist og produsent.
Utøvende kunstnere: Skuespillere og musikere som medvirker har egne rettigheter til sine prestasjoner (nærstående rettigheter).
Produsenter: Produsenter av lyd- og bildeopptak har egne rettigheter til opptaket.
Avtaler: Det anbefales å inngå avtaler om rettigheter og vederlag ved bruk av audiovisuelle verk.
| Hvem? | Hva? |
|---|---|
Musikk omfatter melodier, tekster, arrangementer, opptak og andre musikkuttrykk som er originalt skapt.
Opphavsretten gir deg enerett til å bestemme hvordan musikken skal brukes, spilles, spres eller endres. Dette gjelder både for noter og for lydopptak.
Spilling offentlig: Å spille musikken på radio, i butikk eller på arrangementer.
Digital distribusjon: Å publisere musikken på strømmetjenester eller sosiale medier.
Sampling: Å bruke deler av musikken i nye verk.
Opphavsretten varer i komponistens eller tekstforfatterens levetid og 70 år etter hans/hennes død. For lydopptak gjelder særlige regler, ofte 50 år fra publisering.
Lydopptak: Utøvere og plateprodusenter har egne nærstående rettigheter til opptaket.
Samarbeid: Flere kan ha rettigheter til samme musikkverk, for eksempel tekstforfatter, komponist og arrangør.
Lisensiering: Det finnes organisasjoner som TONO og Gramo som håndterer rettigheter og vederlag for musikkbruk.
| Hvem? | Hva? |
|---|---|
| TONO | Musikkrettigheter, lisenser og vederlag ved offentlig fremføring og bruk. |
| Gramo | Rettigheter knyttet til lydopptak og kringkasting. |
Scenekunst omfatter teateroppsetninger, danseforestillinger, performancekunst og andre sceniske uttrykk som er originalt skapt. Dette kan være manus, koreografi, regi, dramaturgi, scenografi og forestillingens samlede uttrykk.
Opphavsretten gir deg enerett til å bestemme hvordan scenekunstverket skal brukes, fremføres, spres eller endres. Dette gjelder både for manus, koreografi og for selve forestillingen når den er dokumentert (for eksempel på film eller video).
Offentlig fremføring: Å vise forestillingen offentlig, for eksempel på teater, festival eller i digital form.
Digital distribusjon: Å publisere opptak av forestillingen på nett, strømmetjenester eller sosiale medier.
Bruke deler av scenekunstverket: Å bruke koreografi, manus eller scenografi i nye verk eller produksjoner.
Opphavsretten til scenekunstverk varer vanligvis i skaperens levetid og 70 år etter hans/hennes død. For opptak av forestillinger gjelder særlige regler, ofte 50 år fra publisering.
Samarbeid: Flere kan ha rettigheter til samme scenekunstverk, for eksempel manusforfatter, koreograf, regissør og scenograf.
Utøveres rettigheter: Skuespillere og dansere har egne rettigheter til sine prestasjoner i forestillingen.
Lisensiering: Det finnes organisasjoner som NORWACO og TEOSTO (i Finland, men lignende i Norge – ofte håndteres scenekunstrettigheter direkte mellom parter eller via teater-/kunstorganisasjoner).
| Hvem? | Hva? |
|---|---|
| Dramatikerforbundet | Rådgivning, avtaler og ressurser for dramatikeres opphavsrett og rettigheter. |
| Dramas | Tjeneste for manusformidling, spilletillatelser og royaltyutbetaling for amatørteater og skoler. |
| Creo | Bistand til scenekunstnere, utøvere og produsenter om opphavsrett, lønn og arbeidsvilkår. |
| Norske Dansekunstnere | Informasjon om rettigheter og lønn for koreografer og dansere. |
Litteratur omfatter alle former for tekster – både skjønnlitteratur (romaner, noveller, poesi) og faglitteratur (artikler, rapporter, håndbøker).
Opphavsretten gir forfatteren enerett til å bestemme hvordan teksten skal brukes, kopieres, distribueres eller publiseres, så lenge det er uttrykk for en original og individuell skapende åndsinnsats.
Kopiering: Å kopiere hele eller deler av en tekst til bruk i undervisning, på nettsider eller i egne publikasjoner.
Publisering: Å publisere teksten på internett, i bøker eller i aviser.
Oversettelse: Å oversette teksten til et annet språk.
Opphavsretten varer i forfatterens levetid og 70 år etter hans/hennes død.
Ideer vs. uttrykk: Kun den konkrete tekstformuleringen er beskyttet, ikke ideene, plottet eller temaet i boka.
Kortfattede tekster: Meget korte tekster kan ha lavere sjanse for å oppnå verkshøyde, men det er ikke noe absolutt krav til lengde.
Opphavsrettsorganisasjoner: Forfattere kan registrere seg i organisasjoner som Kopinor for å håndtere rettigheter og vederlag.
| Hvem? | Hva? |
|---|---|
| Kopinor | Kollektiv forvaltning av rettigheter for tekstverk, særlig i undervisning og forskning. |
| Den norske Forfatterforening | Rådgivning om rettigheter for forfattere og forfatterkjøp. |
| Norsk Redaktørforening | Veiledning om opphavsrett i redaksjonelt arbeid. |
Visuell kunst omfatter malerier, skulpturer, fotografier, illustrasjoner, grafikk og andre kunstneriske uttrykk som kan oppfattes visuelt.
Opphavsretten gir kunstneren enerett til å råde over sin kunst. Dette betyr at kunstneren må samtykke til kopiering, spredning eller visning av verket for allmennheten, og kan kreve vederlag for bruken.
Kopiering: Å trykke et bilde i en bok, på et postkort eller i en avis.
Digital spredning: Å publisere et bilde på internett, i sosiale medier eller på en nettside.
Ved slag eller utstilling: Å selge kopier av kunstverket, eller vise det i en utstilling.
Opphavsretten varer i kunstnerens levetid og 70 år etter kunstnerens død.
Avbilding av byggverk: Byggverk kan ofte avbildes fritt, men kunstverk på bygninger kan være beskyttet.
Kunstig intelligens: Bruk av kunstverk for å trene AI-systemer krever vanligvis tillatelse fra rettighetshaveren.
Avtaler: Kunstneren kan inngå avtaler om overdragelse av rettigheter, for eksempel via Creative Commons.
| Hvem? | Hva? |
|---|---|
| BONO | Rettighetshåndtering og vederlag for visuell kunst. |
| Grafill | Spørsmål og svar om opphavsrett, spesielt for designere og illustratører. |
Arkitektur omfatter bygningskunst, både tegninger, modeller og selve byggverkene.
Opphavsretten gir arkitekten enerett til å bestemme hvordan tegningene, modellene og byggverkene skal brukes, kopieres eller publiseres, så lenge det er uttrykk for en original og individuell skapende åndsinnsats – såkalt verkshøyde. Dette gjelder både for tegninger og for selve bygget.
Kopiering: Å lage kopier av tegninger eller modeller for bruk i andre prosjekter.
Publisering: Å publisere bilder av bygget i bøker, på nettsider eller i utstillinger.
Endring: Å gjøre endringer i bygget basert på tegningene uten arkitektens samtykke.
Opphavsretten varer i arkitektens levetid og 70 år etter hans/hennes død.
Verkshøyde: Ikke alle bygg eller bygningstegninger har verkshøyde; det må være en individuell og skapende innsats. Det stilles ikke krav om at byggverket skal være kunstnerisk unikt eller nyskapende, men det må være mer enn en helt ordinær løsning.
Ideer vs. uttrykk: Selve ideen om en bygning er ikke beskyttet, kun den konkrete utformingen.
Avbildning: Det er vanligvis tillatt å fotografere bygninger fra offentlig område, men kunstverk på bygninger kan være beskyttet.
| Hvem? | Hva? |
|---|---|

Innenfor opphavsrett har Patentstyret to roller - tilsyn for kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter, og godkjenningsmyndighet overfor organisasjoner som ønsker å inngå avtaler med avtalelisensvirkning.

Publisert 10. oktober 2025

Publisert 11. september 2023

Publisert 18. oktober 2021